Hvordan samarbeid for å styrke barnets selvfølelse og identitet

Inkludering og fokus på å bygge opp barns selvfølelse vil være et viktig tema i fremtiden. Dette vil mange barnehager ha et ekstra fokus på. Å vokse opp i dagens samfunn er kanskje tøffere enn noen gang pga. sosiale mediers inntog i nåtidens hverdag. Det er derfor viktig å ha en god grunnmur med god selvfølelse, der inkludering går hånd i hånd for et bedre vi-samfunn.

Allerede nå er dette et satsningsområde i vår kommune og barnehage. I løpet av tolv år som en del av et barnehagepersonale og de fire siste årene som student på barnehagelærerutdanningen, har dette temaet fått ytterligere betydning for meg. Ved egen erfaring fra ulike barnehager og gjennom praksis i studietiden har jeg fått et bredere innblikk i hvilken betydning vi som voksne i barnehagen har, og i samarbeid med foresatte når det gjelder å skape trygghet hos barna. Mitt mål og ønske som barnehagelærer er at hvert enkelt barn skal ha muligheten til å være den de er og utvikle seg ved å skape god selvfølelse, sin egen identitet og mening. Alle skal bli sett på en god måte med utgangspunkt i egne ressurser ved at barnet er den beste utgaven av seg selv.

I 2017 presenterte Kunnskapsdepartementet ny Rammeplan der barnehagens innhold og oppgaver skulle gi barnehager tydeligere retningslinjer. Den nye rammeplanen skulle også være tilpasset dagens samfunn. En av endringene i rammeplanen gir et økt fokus på at barnehagen skal fremme vennskap og felleskap, samt ha fokus på likestilling og likeverd. Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og skal i samarbeid med hjemmet være med å utjevne de sosiale forskjeller som barn kan oppleve i barnehagehverdagen (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 11).  Rammeplanen sier også at man skal fremme likeverd og likestilling uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 10). Dette tilsier at barnehagens innhold skal være bygd på viktigheten av at mennesker skal være den man er, uavhengig ytre eller indre forskjelligheter.

Problemstilling

Jeg har i denne oppgaven sett på hvordan vi som barnehagelærere, sammen med personalet og foresatte kan legge til rette for et inkluderende miljø for hvert enkelt barn. Hvilke områder er det viktig at vi fokuserer på og på hvilken måte kan vi skape et inkluderende barnemiljø i barnehagen igjennom samarbeid. Jeg har derfor kommet frem til følgende problemstilling:

Hvordan kan økt samarbeid mellom personalet og foresatte bidra til inkludering, med særlig vekt på å styrke selvfølelse og identitet.

Begrepsavklaring

Inkludering

Ordet inkludering kan ha flere ulike betydninger, og kan i en barnehage handle om en personalgruppe, barnet eller hjemmet. I denne oppgaven vil jeg ha fokus på hvordan barnet blir inkludert i lek og sosialt samspill med barn-barn og barn-voksen. Kjell-Arne Solli (2012 s. 40) viser til at personalet i barnehagen forbinder inkludering med vennskap, deltakelse og tilhørighet i forhold til barnas aktivitet i barnehagen. Men for oss som personell omhandler det ikke bare om barna, men også om de foresatte. For at man skal skape en trygg og god hverdag for barna er man avhengig at de foresatte er inkludert i prosessen. Foresatte som er den primære i henhold til omsorg og er den som er mest sammen med barna, bare i et ulikt miljø. Barnehagen og foresatte er avhengig av hverandre gjennom god dialog for at barnet skal føle seg inkludert i hverdagen og samfunnet (Foreldreutvalget for barnehager, 2012, s. 10).

Selvfølelse

Selvfølelse er et ord som blir brukt i flere sammenhenger, som det å skulle ta egne valg, kunne skape og bygge vennskap. Har du en god selvfølelse har du et godt grunnlag for videre læring i livet. Det å ha en god selvfølelse er derfor viktig for et barn. Vi skal her se på to dimensjoner av selvfølelse. Den første omhandler hvordan barnet ser på seg selv, hva barnet opplever og erfarer om seg selv. Den andre dimensjonen skal gi oss et bilde på hvordan andre ser på meg og hvordan barnet ser på seg selv med det som utgangspunkt. Et barn med god selvfølelse vil oppleves sterkere og tryggere i lek og samspill med andre barn. 

Identitet

Identitet handler om å finne seg selv, hvem er jeg og hvem er jeg i det miljøet jeg nå beveger meg i. Identitet skaper man gjennom erfaring og man utvikler seg videre med det som utgangspunkt. Tar man med seg de bitene som man opplever som mest aktuelle for sitt liv og legger disse sammen, skal det gi mening og sammenheng. Dette vil gi grunnlaget for barnets identitet. I prosessen med barn vil voksenrollen ha en stor betydning for å kunne gi barnet de verktøyene de trenger for å kunne samle disse erfaringene (Salole, 2018, s. 261).

Samarbeid

Et samarbeid handler om at flere parter arbeider sammen om et fellesutgangspunkt (Grythe & Midtsundstad, 2002, s. 19). I en barnehage omhandler dette et samarbeid om barnet sammen med de foresatte. Barnehage og foresatte må sammen gjennom dialog og erfaringsdeling skape en trygg og god hverdag for barnet. Man opplever i barnehagen som andre steder at å bygge et samarbeid på positivitet ofte gir grunnlaget for det beste samarbeidet. I positive relasjoner vil man oppleve som barnehagepersonell at det vil være lettere å ta opp utfordringer, fordi man har barnets beste som fokus, og har positive forsterkninger som metode. Det er viktig for barnehagens og dens personell å lage strategier, planer, og en fellesforståelse for hvordan man vil bygge relasjoner til foresatte slik at man ikke overlater dette til tilfeldighetene (Glaser, 2013, s. 120)

Inkludering i barnehagen

Inkludering er et begrep som inneholder mange betydninger. Dette er avhengig av hvilke felt og sammenheng begrepet blir tatt i bruk. Det er som Anne-Lise Arnesen (2012 s. 15) skriver, at begrepet har et grunnlag i virkeligheten, det gir hver enkel en forståelse av begrepet, men at det er ordene rundt begrepet som skaper forståelsen. I barnehagesammenheng oppfatter man at begrepet inkludering oftest blir brukt i sammenhenger med barn med spesielle behov som alder, kjønn, fysiske og psykisk helse eller barn med minoritets språklige bakgrunn. Begrepet blir i liten grad knyttet til å gjelde inkludering gjennom å ta hensyn til hvert enkelt barn uavhengig om de har utfordringer eller ikke. Inkluderingsspørsmålet i skole og barnehage har tatt utgangspunkt i to perspektiver, det allmenpedagogisk og fokus på barn eller grupper med spesielle rettigheter og behov. Dette skaper en smal oppfatning av innholdet som gjør at man ofte vil oppleve at barnehagene ofte tenker flerkulturelt eller barn med særligbehov. Definisjonen av inkludering i barnehagen kan da oppfattes som diffus og utydelig. Dette fører til at barnehagens kunnskap om inkludering er minimal og at det finnes uenigheter om hva begrepet betyr og hva det betyr i barnehage sammenheng (Arnesen, 2012, ss. 13-14). Dette er nå på vei til å endre seg.

Begrepet inkludering blir lite benyttet i Rammeplan for barnehager (2017). Arnesen (2012 s. 23-24) sier at Rammeplanen ikke gir noen konkret definisjon av inkludering, da referert til forrige utgaven. Hun hevder at begrepet er tatt i bruk gjennom andre begreper. Dette kan støttes opp også i den nye utgaven av Rammeplan for barnehager. Begrep som mangfold, respekt, likestilling, likeverd, vennskap, felleskap, bærekraftig utvikling og livsmestring og helse skal alle dekke begrepet inkludering. Alt dette omhandler at barnehagen skal fremme, være bevisst, sørge for, skal ha og bygge oppunder disse begrepene til det enkeltes barns beste. 

Barnehagens mangfold

Å arbeide i barnehagen i det 21. århundre byr på mange muligheter og utfordringer. Ikke minst relasjon til forskjelligheter og likheter i form av hudfarge, språk, etnisitet, interesser, tradisjoner, religioner og erfaringer skriver Gjervan, Andersen og Bleka (2012 ss. 15). Dette er en god beskrivelse av dagens mangfold i barnehagen. På mange måter får begrepet mangfold samme betydning som inkludering. Tar man i bruk begrepet mangfold er det kjønn, hudfarge, språk, etnisitet, tradisjoner og religioner som oftest blir sett i sammenheng. I rammeplan for barnehager (2017 s. 9) står det:

"Barnehagen skal fremme respekt for menneskeverdet ved å synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt. Barna skal få oppleve at det finnes mange måter og tenke, handle og leve på. Samtidig skal barnehagen gi felles erfaringer og synligjøre verdien av felleskap. Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjør den enkeltes plass og verdi i felleskapet". 

Hvorfor er det det flerkulturelle perspektivet vi som barnehageansatte fokusere på når vi snakker om mangfold? Mangfold kan forstås på mange måter. Mangfold kommer fra det engelske ordet diversity og omhandler blant annet forskjellighet og ulikhet (Gjervan, Andersen, & Bleka, 2012, ss. 26-27). Det vil si at på samme måte som med inkludering, handler ikke mangfold bare om begrepet, men ordene rundt begrepet. Ord som ofte er satt i sammenheng med mangfold kan for eksempel være flerkulturelt mangfold.

Hva gir grunnlaget for en god selvfølelse?

Selvfølelse er en viktig faktor når det omhandler å bli trygg på den man selv er. Begrepene selvfølelse og selvbilde blir ofte brukt i samme sammenheng og handler omtrent om det samme. Selvfølelse som begrep, som vil benyttes i denne oppgaven, omhandler hvordan du er og tankene du selv har om deg selv, hvilke opplevelser du har om hvem du er og hvor verdifull du er i dine egne øyne. Gerhardsen (2012 ss. 12) skriver at selvfølelse også er en oppsummering av hvordan du føler du fungerer sosialt.  Kommer jeg overens med andre? Blir jeg godtatt? Er jeg slik en venn bør være? Liker de meg? For barn kan det handle om andre spørsmål, som er mer avhengig av alderen. Det kan være tanker som «Er jeg snill? Hjelpsom? Slitsom? Slem?» Begrepet selvtillit vil også mange bruke i denne sammenheng. Men selvtillit handler ikke hvordan du oppfatter deg selv, men om hva du føler du kan. Dette handler mer om evner og mestring og din egen tro på at dette kan jeg (Gerhardsen, 2012, s. 12). Selvfølelse og selvtillit påvirker hverandre. Gjennomsnittet av hva du føler og opplever i forskjellige situasjoner skaper din egen oppfatning av hvem du er. I dagens samfunn har disse begrepene stor betydning. Med alle krav og forventninger til både store og små betyr det ikke at man med god selvtillit også har en god selvfølelse. Dette handler om forventninger til egne prestasjoner, fra andre og samfunnet (Gerhardsen, 2012, s. 14). I en barnehage kan dette omhandle enkle situasjoner, men for barna betyr det ikke at de er enkle. Dette kan være alt fra toalettbesøk, påkledningssituasjoner til fysiske aktiviteter.

Tegn på at man har god selvfølelse og selvtillit kan være at man tør å si sin mening og at man tør å si fra når man ikke er enig. Det handler også om å tørre å prøve ut nye ting og akseptere å feile eller tape. Dette er tegn på at man er sikker på seg selv (Gerhardsen, 2012, s. 15). I barnehagesammenheng kan man rette dette inn mot det å tørre å si nei når man ikke vil være med eller syntes det er nok. Et barns selvfølelse er ikke noe som er medfødt, dette dannes i møte med andre og de situasjonen barnet er igjennom. I Rammeplanen for innhold og oppgaver (2017 s. 8) under Barn og Barndom kommer dette tydelig frem. Barna skal møtes som individer og barnehagen skal ha respekt. Omgivelsene påvirker barna, men de påvirker også seg selv. Man kan se på hvem og hva som påvirker barnets selvfølelse. I de første årene er det de nærmeste som er tilknyttet barnet som har størst påvirkningskraft, som foresatte og søsken. Tidlig i prosessen vil vi som barnehage personell komme inn i barnas liv og vil sammen med nærmeste familie har stor innvirkning på barnets syn på egne evner og personlighet. Når barnet er i barnehagen vil de andre barna få betydning og det er her de store utfordringene begynner.  Det er derfor viktig at voksenpersonene rundt barnet er tydelige og trygge på hvordan de opptrer sammen med barna og påvirker de. Det er viktig at det tenkes igjennom hva vi gjør med og mot barnet, hva vi sier til og om barnet. Vi må være bevisst og reflekterte over hvilke følelser det enkelte barn vekker i oss som voksne. Som foresatte og barnehagepersonell må vi også være bevisst og observante på barnets egne oppfattelser av seg selv og verden rundt seg. Som voksen med nær tilknytning til barnet vil det du gjør og sier prege barnet (Gerhardsen, 2012, ss. 18-19). Det meste barnet opplever gjennom de første årene, og senere i livet, preger barnets selvbilde. Men ikke alt setter like store spor (Gerhardsen, 2012, s. 17). 

Hvordan bygge identitet?

Det å skape seg en identitet kan være et puslespill, men hva menes når man omtaler barns identitet i barnehagen? Å skape seg en identitet omhandler spørsmål som: Hvor hører jeg til? Hvilke meninger har jeg? Hva tror jeg på? Hvem er jeg i forhold til de andre? Lill Salole (2018 s. 249) mener at det å skape seg en identitet henger tett sammen med tilhørighet, verdisyn, verdier og normer, hvordan man ser ut, tenker og ter seg sammenlignet med familie, venner og samfunn. Å bygge en trygg identitet kan være krevende. Synnøve Haugen (2013 s. 66) snakker om det narrative selvet. Det innebærer at barnet begynner en ny måte å skape meninger og sammenheng av alle erfaringer barnet har i seg. Dette begynner ved treårsalderen og barnet begynner å få et godt og forståelig språk. De begynner å snakke om seg selv med egne ord gjennom historier og selvbiografier om det som har skjedd. I disse tilfellene hvor barnet begynner å fortelle sine historier er ut fra andre erfaringer og opplevelser. Barnet vil ut fra dette danne grunnlaget for hvordan de oppfatter seg selv, slik det er, slik det har vært og i mange tilfeller hvordan det skal bli. Dette vil si at barnets oppfattelse av seg selv dannes gjennom andres syn og er en begynnende start for å skape sin egen identitet. 

Det en vanskelig og tidkrevende prosess med å utforske sin egen identitet. Saole (2018) hevder at prosessen blir vanskelig dersom man legger sterke føringer f.eks. ved å bli fortalt hvem man er og skal være, hva man skal tenke og ikke i denne prosessen. Hun refererer her til flerkulturelle barn og barn i ungdomsalder, men kan dette også ha en innvirkning på de yngste barna også? Legger foresatte og samfunnet rundt for mange føringer for hvordan et barn skal oppfatte og oppleve seg selv? Det er vi som voksne, foresatte og barnehagepersonell som må være bevisste på hva vi forteller barna om seg selv og hvordan vi opplever de. Vi må være bevisste ordene vi bruker og hvordan dette kommuniseres til barna. 

I erfaringen med å skape en identitet vil barnet treffe på flere ulike samfunn og miljøer og møte flere ulike normer og verdier i de ulike samfunnene/miljøene barna deltar i. Miljøene eller også betegnet som «systemer» kan være forskjellig fra hjemmet og barnehagen, ulike regler, ulike verdier. Det kan da være at barnet skaper ulike identiteter avhengig hvilke «system» de følger eller deltar i. Dette kan fungere som en tryggbase som kan gi klare retningslinjer, felleskap og tilhørighet til den gruppen (Salole, 2018, s. 258). Men samtidig kan det med barn i ung alder skape forvirring og usikkerhet. Barn i ung alder har ikke opparbeidet seg den forståelse over at samfunnene og miljøene er ulike og at forventning og retningslinjene derav ikke nødvendigvis er like. 

Barnas medvirkning i barnehagehverdagen

«Barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 27).

Begrepet medvirkning kommer tydelig frem i Rammeplan for barnehagen – Innhold og oppgaver 2017. Det er barnehagens oppgave å påse og ivareta barnas rett til at barna kan få gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 27). For å få en forståelse av hva som ligger i barns medvirkning kan vi se nærmere på FNs Barnekonvensjon (1989). Artikkel 3 i FN Barnekonvensjon tilsier at alt som blir gjort i av myndigheter og organisasjoner som angår barn skal ta hensyn til barnets beste. Artikkel 12 skal partene, i denne sammenheng, foresatte og barnehage garantere et barn som har dannet seg egne synspunkter, rett til å gi uttrykk for disse.  I artikkel 13 kommer det frem at barn skal ha rett til ytringsfrihet. Det sier at barna skal ha muligheten til søke, motta og meddele opplysninger og ideer. Tar man utgangspunktet i Rammeplan for barnehager er disse artiklene brutt ned til mer forståelige og spesifikt ord, som skal gi barnehagene en tydeligere forståelse av innholdet. Det betyr at barnehagen skal legge til rette for individuelle forutsetninger og behov etter barnets beste. Barnet skal få danne sitt eget syn og få uttrykk for dette i barnehagehverdagen. 

I arbeidet med medvirkning kan man dra frem tre forutsetninger for å ivareta dette på best mulig vis. Kunnskap hos barnehagepersonalet er en forutsetning, hvorfor er det viktig at barnet får uttrykke seg. Det handler om å se, lytte og involvere barna i den daglige virksomheten og i det pedagogiske arbeidet. Den tredje forutsetningen er å samtale, hva har vi gjort, hva har barna erfart sammen. Gjennom dette er vi på de etiske verdiene som respekt, likeverd og gjensidighet. Dette hevder Fennefoss & Jansen (2012, s. 125) er det overordnede perspektivet som skal virke inn på alle sider ved livet i barnehagen.

Sosialkulturelt perspektiv og sosial kompetanse

Det sosiokulturelle læringssynet bygger på barns læring gjennom bruk av dialog og samhandling og sosialt samspill med andre. Dette læringssynet er bygd på Lev Vygotskys teori som legger vekt på sosialt samspill og kultur (Askland & Sataøen, 2013, s. 198).  Gjennom det sosiokulturelle læringssynet tar man utgangspunktet i at det finnes en sammenheng mellom menneske og omverden, individet og kulturen, og at produksjon av kunnskap og læring skjer i en sosial og relasjonell sammenheng (Arnesen, 2012, s. 25). Vygotsky er opptatt av samspillet mellom barn og voksne, da med de voksne som pådrivere til utvikling. Den proksimale sone, også kalt den nære utviklingssone er et av Vygotskys begrep i hans teori. Her mener Vygotsky at den voksnes rolle kan være med å veilede og hjelpe barnet i å utvikle sitt individuelle nivå ved problemløsning. Barnet vil da få verktøy og ferdigheter som de ennå ikke selv har klart å tilegne seg (Askland & Sataøen, 2013, s. 200). 

Sosial kompetanse er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre og omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger som utvikles gjennom sosialt samspill i prososiale handlinger (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 22). Barn trenger å lære en rekke ferdigheter for å utvikle positive relasjoner. Hjemmet og barnehagen kan her være et trygt læringsmiljø der barna kan tilegne seg og prøve ut dette (Cosmovici Idsøe & Roland, 2017, s. 58). 

Samarbeid og kommunikasjon

Rammeplan for barnehager (2017 s. 29) viser til et eget kapitel som kun omhandler samarbeid mellom hjem og barnehage. Den er tydelig på at barnehagen sammen med hjemmet skal ivareta barnas behov for omsorg og lek. Den sier også at barnehagen skal legge til rette for foreldresamarbeid, og dialog med foresatte. Foreldresamarbeid handler om flere faktorer. Gryhte & Midtsundstad (2002) skriver at dette handler om tilsyn, omsorg og oppdragelse. Gjennom tilsyn kan man se på barnehagens som rett og slett oppbevaring. Barnehagen og personalets rolle blir da å se til at barnet er tilstede og at alt går etter de gjeldene regler og normer. Tholin (2013) skriver at omsorg for andres barn i barnehagen kan ses på som profesjonell. Dette handler om at vi er i stand ”å se”, bli berørt og beveget i møte med barn og av barnas opplevelser. Oppdragelse er et ord som verken barnehage eller foreldre bruker i dag. Begrepet danning er det mer riktige begrepet. Det er disse tre faktorene samarbeidet mellom barnehage og hjemmet skal inneholde. Tar man utgangspunktet i rammeplanen skal samarbeidet i barnehage handle om det enkelte barnet, gruppen, barnehagen og oppvekstmiljøet (Grythe & Midtsundstad, 2002, s. 20).

Barnehagen og foresatte kan samarbeidet i ulike former som hente -og bringesituasjoner, foreldresamtaler, foreldremøter, samarbeidsutvalg, foreldreråd og tilstelninger der foreldre og foresatte kan møtes (Grythe & Midtsundstad, 2002, s. 21). Så er det opptil barnehagene å velge ut hvilke de ønsker å benytte seg av. Størrelse på barnehage og antall barn er av betydning for hvor stor og avansert plattformen for samarbeidet kan være.  De ulike arenaene er uansett viktige for barnehagen og barnehagepersonalet for å skape samarbeid om barnet. 

Barnehagens oppgaver

Norge har så godt som 100% dekning på barnehage. Dette skaper da at det stilles større og høyere krav til kvalitet i barnehagene (Seeland, 2011, s. 144). Men hva anser de foresatte som velger barnehage som kvalitet? Her kan alt fra beliggenhet, tilhørighet og det pedagogiske planverket ha innvirkning. Jeg har arbeidet 12 år i barnehagen og sett en endring i hva de foresatte ser på som kvalitet. Før var beliggenhet og tilhørighet det viktigste, nå er det mer fokus på det pedagogiske arbeidet og hvordan man arbeider med dette.  Voksentettheten har også stor betydning. Det er viktig for de foresatte at barnet skal bli sett og hørt, og ikke bare være en av mange.

Alle barn skal oppleve å føle seg hjemme og inkludert i barnehagen, men det er og oppleves at enkelte barn faller utenfor felleskapet. Barnehagen som institusjon og med de rammene som er beskrevet i Rammeplan for barnehager (2017, står som den ansvarlige parten for å skape en god arena for barna. Barnehagen er den som skal legge rammene og være en veiviser for både personalet, foresatte og ikke minst barna.  For at arbeidet skal få en grobunn i arbeidet er det pedagogiske planarbeidet viktig. Fokus på barnas selvfølelse og identitet må være en bærebjelke. 

En av de viktigste oppgavene til barnehagen er å skape en felles forståelse av arbeidet. Dette handler for meg om at barnehagen må ha et felles mål og arbeidet ut ifra. Dette kan være en visjon og verdier for barnehagen. Skal man som barnehage få med hele personalgruppen, og sammen bygge barnehagens visjon og verdier, må alle få muligheten til komme med sine egne individuelle oppfatninger. Å skape disse diskusjonene vil kunne være med å bidra til kompetanse heving (Skogen, Hoås Moen, Gotvassli, & Mørreaunet, 2014, s. 33). Ved å skape denne kompetanse heving gjennom å presentere litteratur og forskning vil personalet komme frem til et fellesståsted. 

I denne saken er det inkludering , selvfølelse og identitet som skal være i fokus. Der kan man for eksempel ha disse tre begrepene som et utgangspunkt når visjonen og verdiene skal arbeides inn. Barnehagen har nå satt sin visjon og verdier og dette skal nå videreføres i det videre planarbeidet. Visjonen og verdiene skal være et gjennomgående tema i det pedagogiske arbeidet. Det er dette planverket som presenteres for de foresatte. I det pedagogiske planarbeidet tilsier årsplan, månedsplaner og ukeplaner i denne sammenheng. For at foresatte skal bli inkludert i planarbeidet, er barnehagens Samarbeidsorgan en god arena, men samtidig er det viktig at alle foresatte får et innblikk og forståelse for arbeidet. 

Barnehagen som en omsorgsinstitusjon er også ansvarlig for at barna blir sett, hørt og anerkjent i barnehagehverdagen. For barnehagens del handler det å legge føringer og til rette for at dette er mulig å gjennomføre. En av de største utfordringene barnehagen har er voksentettheten. Med ny bemanningsnorm og pedagognorm hadde nok flere forventet at antall voksne per barn skulle endres. Endret har det blitt, men dessverre viser det seg at det ikke er nok og det er ikke hele dagen. Dette gjør at det fortsatt er barn som faller utenfor og derfor vil slite med å bli inkludert i samspillet i barnehagen. Det er barnehagen som står ansvarlig for voksentettheten i sin egen barnehage, men det er myndighetene som legger føringen. Departementet har bevilget penger til styrking av barnehagepersonell og deres utdannelse og er på vei, men fortsatt er det ikke nok vis man skal tenke på antall barn som per i dag går i barnehagen opp mot antall ansatte (Meld.St.41, 2008-2009, s. 109).

Den siste faktoren jeg ser på som barnehagens ansvar og igjen har en viktig innvirkning på barna, og som har betydning for at barnet skal være inkludert er areal og bygningsstruktur. Arealet handler om plassen barna har å bevege seg på, hvor mange barn pr areal og hvordan bygget er konstruert. Igjen er det barnehagens som står som ansvarlig i forhold til areal, men det er igjen myndighetene som legger føringene. Altså det er myndighetene som setter kravene med minimum og maksimum barn på et bestemt område Jfr. Lov for barnehager §10. Og så kan man stille seg spørsmål om hva som er lekeområde og hva som tas med i målingene når barnehagen måler opp. Når det gjelder det strukturelle, som handler om vinkler, hjørner, store rom, små rom, bygges det i dag mange fine barnehager i dag med variasjoner. Det bygges store og åpne barnehager, som gjør at barna har store arealer å bevege seg på og man har ikke muligheten til å gjemme seg bort eller bli trengt inn i et hjørne. Det bygges store barnehager med mange rom, små rom, som gjør at barna som ønsker kan trekke seg unna og lage sitt eget «rom». Hva som er til det beste for barnet med tanke på inkludering kan man undres over, men begge typer av bygg har sine positive og negative sider. Det er barnehagen med eier som står med det overordnede ansvar for å legge til rette for både voksne og barn. Skogen som læringsarena er det beste steder for å skape inkludering og god selvfølelse. I natur vil barnet kunne skape sitt eget univers med utgangspunkt i sine fysiske og psykiske utfordringer.  Barnet vil derfor tilegne seg erfaringer og på egne initiativ utfordre sitt utgangspunkt (Lundhaug & Nergaard, 2013). 

Personalet rolle og oppgaver

Vi som personalet i barnehagen har en viktig og avgjørende rolle for at barna skal oppleve glede, trivsel og tilhørighet, og derav bli anerkjent. For de minste barna kan det være vanskelig å være den som tar initiativ til lek, få være med i lek, få venner og å beholde venner. I henhold til Rammeplanen for barnehager (2017 s.22-23) er en av barnehagens oppgaver å fremme vennskap og felleskap ved å støtte barnas initiativ til samspill og bidra til at alle kan få leke med andre, oppleve vennskap og lære å beholde venner. Hvordan personalet legger til rette, veileder og støtter gir barnet opplevelsen av å hør til, eller ikke å høre til. 

For personalet er det viktig og et krav at de har en forståelse av hvordan man skal arbeide med barna. I artikkelen «Skremmende når de voksne bare tror mobbing er lek» skriver Helle Nilsen (2017) om hvordan psykolog Ingrid Lund mener det bør arbeides med for å øke kunnskapen hos personalet. Det hele handler og starter gjennom holdninger. Personalets holdning skal gjenspeile seg i barnehagens visjon og verdier. Holdningene til personalet skal vis en dyp respekt for barns lek og uttrykk. De skal ha en forståelse for at det alltid er den voksne som er ansvarlig i en relasjon med barn. Har man dette på plass handler det om å tilegne seg kunnskap. Kunnskap om barns kognitive, sosiale og emosjonelle utvikling.  Holdningene og tilegnelse av kunnskap gir grunnlaget for handlingen og hvordan vi arbeider med barnet.  Dette beskriver Ingrid Lund i artikkel. 

Den gode og positive relasjonen mellom barn og voksne er av stor betydning for barns trivsel og utvikling i barnehagen og skole, skriver May Britt Drugli (2014).  Dette kan man sette i sammenheng med Vygotsky teori om nær utviklingssone. Barnet er avhengig av et godt samspill med den voksne for å skape utvikling og gjennom her få erfaringer og verktøy til å uttrykke seg. Dette handler om å være en tilstedeværende voksen og skape gode og positive relasjoner til barnet. Slik fungerer vi som barnehagen personell som rollemodeller for barna. Barna gjenspeiler seg i våre handlinger (Cosmovici Idsøe & Roland, 2017, s. 22).

Hvordan skal jeg som voksen være for at jeg skal skape den optimale relasjonen til barna, slik at de blir trygge, tør å utrykk seg og vise hvem de er? Som voksen i relasjon med barna er det viktig å sette seg i barnets situasjon og anerkjenne barnet følelser. Det vil si å prøve å sette seg inn i følelsene og opplevelsene som barna opplever der og da, dette kaller vi den autorative voksenstilen. Den innebærer en kombinasjon mellom innlevelse fra varme og tilstedeværende voksne, men som samtidig er sterk nok til å sette tydelige grenser. Samtidig gir den voksne barna muligheten til å medvirke og gir de handlefrihet (Størksen, 2014). Det finnes flere måter å være som voksne ovenfor barna. Barn er ulike og har ulike behov. 

Det er nå skrevet om den voksnes tilstedeværelse og voksenstil. Det er også skrevet om hvordan man som voksne skal anerkjenne og tilegne seg gode handlinger gjennom holdninger og kunnskap. Dette er for meg gode og viktige verktøy for å skape den gode relasjonen med barna, slik at jeg som voksen kan være med å skape samtaler og dialog med barnet. Gjennom dette bidrar barnehagens personell og foresatte til å la barnet uttrykke seg og sine meninger. Barna får da et godt grunnlag for god selvfølelse og skape en identitet. 

Foresattes rolle

Foresatte har en viktig rolle sammen med barnehagen og personalet for å skape et godt barnehagemiljø. De foresatte skal også være med å bidra til å skape et vennskapsmiljø utenfor barnehagen.  Rammeplan for barnehager (2017 s. 29) sier at barnehagen sammen med foresatte har ansvar for barnets trivsel og utvikling. Barnets trivsel gjenspeiler seg ofte i hvor mye foresatte bidrar inn i barnehagemiljøet.  Har barnet det vanskelig og ikke trives, så trives heller ikke de foresatte som kan være til hinder for et godt samarbeid. 

Det finnes mange arenaer og muligheter for de foresatte å bidra. Der det er størst mulighet å ha en innvirkning er ved levering -og hente situasjoner. Betydningen av de foresatte tar kontakt med og snakker med flere enn sitt eget barn, og tar seg tid til å ta en prat er viktig for de andre barna. De blir sett, hørt og anerkjent av andre. De foresatte vil lære mer om de andre barna og få en bedre forståelse av gruppen/avdelingen. I samme situasjon kan det også være andre foresatte. Ta kontakt og gå i dialog med andre foresatte. Bygg vennskap også blant de voksne. Dette smitter over på barna. På en avdeling eller barnehage, avhengig av barnehagens størrelse, er det også viktig å inkludere og skape et felleskap også blant de foresatte. 

Foresatte kan også være med å bygge relasjoner mellom barn. Ved å bli med inn å introdusere barnet i en lek som allerede er pågående kan være en måte. Det å invitere med seg barn hjem som barnet allerede har et godt samspill med i dag, men man kan også inviter de barna som du ser sliter med å skape relasjoner til andre barn med hjem også. Lær barnet ditt å være åpen og se det beste i alle. Bursdagsfeiring er en fin arena og skape et godt miljø for barna, men også for de foresatte. Her det viktig at de foresatte er enige om hvordan invitasjoner og bursdager skal praktiseres slik at det gjøres likt. Bursdags feiring er den største fallgruven for de foresatte. Her er det lett å glemme og dermed ekskludere barn. Det gir ingen god selvfølelse hos barn og de vil da absolutt ikke føle seg inkludert. 

Et samarbeid med de foresatte kan også være spørsmål og kritiske innspill på barnehagens drift eller de pedagogiske planene. Dette kan skape at barnehagen, barnehagelæreren og det øvrige personellet ser med kritiske øyne og reflekterer over egen praksis (Glaser, 2013, s. 35)

Samarbeidet mellom barnehage og hjemmet

Ved at foresatte og personalet i barnehagen samarbeider kan alle oppleve å være en del av felleskapet. Det er derfor viktig at foreldrene og personalet tar ansvar for at alle barn inkluderes. 

Dessuten kan det å møtes i barnehagen for å drøfte felles spørsmål og å diskutere holdninger kan være viktig for de foresatte. Dersom de ansatte og foresattes holdninger er avklart og definert blir det lettere å snakke seg imellom om temaet. Foresatte kan sammen med personalet hjelpe og veilede barn i lek. Det er ikke lett for de yngste barna å regulere leken med mange barn til stede. Det kan også være nyttig at de foresatte er klar over at barna ikke ekskluderer hverandre av vond vilje, men for å beskytte seg selv og leken. Det er derfor viktig at foreldrene og personalet tar ansvar for at alle barn inkluderes. God informasjon er av stor betydning i dette arbeidet og barnehagen må ha rutiner som sikrer at alle barn og foresatte får den informasjonen de trenger, også de som kommer underveis i barnehageåret. Dette skal være et enkelt område å legge til rette for i dagens samfunn der sosiale medier og informasjon flytter seg raskt.  Det er derfor viktig å avklare hvilke plattformer en skal bruke for å nå raskest ut til alle med en felles informasjon, og også at foresatte aktivt søker denne informasjonen. 

Bærekraft og vennskap

Begrepet bærekraftig blir ved flere anledninger benyttet i Rammeplan for barnehager (2017). Dette begrepet har også betydning i arbeidet med relasjoner med barn og vennskap. Barna skal legge grunnlag for å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet. Barna skal opparbeide seg erfaringer med å gi omsorg, derav ta vare på hverandre (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 10). Gjennom å ta i bruk vår rolle som voksen i arbeidet med barna, gi de gode og positive erfaringer i samspill med andre barn og voksne er med på å bygge gode vennskap. Gjennom gode vennskap bygger vi gode samspill mellom barn og barna vil gjennom dette tilegne seg en god selvfølelse. Et barn med gode tanker om seg selv og miljøet rundt, bygger sin egen identitet ut fra dette. Vi har nå skapt et barn med verktøyet til å skape gode relasjoner, viser forståelse for samspillet med andre og er trygg på seg selv. Dette gir barnet et godt grunnlag for fremtiden. Bærekraftig utvikling handler om å skape noe for fremtiden, det gjør vi også med barna. Vi gir de verktøyene de trenger for å bygge relasjoner og vennskap for fremtiden, derav et bærekraftig vennskap. 

Forebyggende arbeid

Er barnehagen og barnehagepersonellet dyktige til å skape gode samspill mellom barn-barn og mellom barn-voksne kan man se på det som forebyggende arbeid. Det er viktig å vite hva som kan kjennetegne et godt vennskap. Lund (2015 s. 45-46) viser til 4 faktorer på hva som kan kjennetegne dette. Første faktor er demografiske og atferdsmessige likheter, har barna lett tilgang til hverandre utenfor barnehagen. Dette ved at de bor nærme hverandre eller om de foresatte legger til rette for besøk. Likhet og maktbalanse mellom barna er en faktor som forteller oss om det er sammenheng mellom barnets opplevelse av å ha medbestemmelse i leken og kvalitet i vennskapet. Tredje faktor handler om at like barn leker best, barna liker de samme tingene og deler de samme holdninger i mange situasjoner i hverdagen. Det er her færre konflikter og enklere å forhandle seg frem til det man ønsker. Den siste faktoren handler om det følelsesmessige i relasjonen. Det å finne ut noe sammen, noen som blir glade når du kommer i barnehagen, som vil sitte ved siden av deg ved bordet eller holde hender når man er ute. Det å ha en venn eller flere er viktig for at barnet skal få bygge sin egen selvfølelse. Det å vite at andre blir glad når de ser deg og ønsker å leke med deg. 

Så har man de barna som man kan oppleve at barna ikke ønsker å leke med. Lund (2015 s. 47-48) lister opp noen punkter for hva det innebærer å være populære barn i lek og vennskap. Snur man om på dette og heller fokuserer på barn som ikke er populære å leke med må barnehagepersonalet sammen med foresatte arbeide for å snu denne trenden. Tegn på ikke være populære venn kan være at man er negativ og blir lett irritert, sliter å komme i kontakt med andre, ønsker ikke å dele, oppfattes som en diktator i leken og lett å irritere. Det er her viktig å bedrive forebyggende arbeid, både i barnehagen og hjemmet. Igjen handler det om tilstedeværende voksne, voksne som er med i leken og er en støttende stillas for barnet som har utfordringer. Den voksne kan også fungere som en igangsetter og en som introduserer barnet i leken. Vi som voksne skal legge til rette for et miljø for læring. Vi lar barnet skape gode og positive erfaringer (Nordland, 2004, s. 20). Det betyr at vi som voksne spiller en hovedrolle når dette barnet skal lære å trives sammen med andre og fungere i det sosiale samspillet (Høiby & Trolle, 2012, s. 43). Aktiv deltakende voksne kan være med å ta brodden av negative spiraler i en barnehage.

Oppsummering

I denne oppgaven har jeg ønsket å se på hvordan barnehage og foresatte kan samarbeide for å bidra til inkludering i barnehagen, da med fokus på selvfølelse og identitet. Barnehager innehar flere typer mangfold, her ønsker jeg å presisere at mangfoldet brukt i denne oppgaven omhandler det enkelte barnet, ikke barn fra spesifikke kulturer eller har spesifikke utfordringer, men barnet i seg selv. 

I arbeidet med teorien har jeg sett at det ikke finnes noe fasit for hvordan man kan skape inkludering og bygge barnets selvfølelse og identitet. Men jeg opplever og erfarer fra egen praksis at de to viktigste faktorene handler om hvordan barnehagen legger til rette i det pedagogiske arbeidet og hvilken rolle vi som voksne innehar. Dette er de faktorene jeg anser som mest betydningsfulle. Når det er snakk om voksenrollen er det viktig at dette tolkes slik at det gjelder alle voksne, ikke bare barnehagepersonellet, men også foresatte.

Begrepene inkludering og selvfølelse blir brukt i flere sammenhenger. Inkludering handler ikke bare at barn med annen kulturell bakgrunn eller nedsatt funksjonsevne skal inkluderes, men at barnet i seg selv skal inkluderes. Gjennom å inkludere og gi alle barna like muligheter for å bli sett, hørt og anerkjent kan være en del av å bygge barnets selvfølelse. Dette handler om å gi barnet verktøy til å kunne forstå seg selv innen ifra og uten ifra ,og kunne uttrykke det de mener. Identiteten skaper du gjennom de erfaringene du får ved å samspille med andre og ta med deg de erfaringene du erfarer er gode. 

For at personalet i barnehagen, sammen med de foresatte, skal kunne øke samarbeidet handler om tre faktorer som Lund (2014) beskriver. De tre faktorene holdninger, kunnskap og handling omhandler begge parter, men i første sammenheng barnehagepersonalet. Det må opparbeides holdninger på hvordan man skal være rundt og med barna. Dette gjøres gjennom barnehagens arbeid med visjon og verdier. I holdningsarbeidet vil man også tilegne kunnskap gjennom litteratur og andre mennesker meninger, handlinger og tanker. Dette gir til slutt planer og handlinger som barnehagen legger til rette for. Nå er det barnehagens sin tur å involvere de foresatte i arbeidet med de samme tre faktorene. Barnehagens skal spre budskapet gjennom pedagogiske planer og møter, slik at de igjen tilegner seg kunnskap som bidrar til at foresatte kan arbeide med samme utgangspunkt som barnehagen, til og for barnets beste.

Vygotskys teori om den nære utviklingssonen har gitt meg et innblikk i hvor viktig vår rolle som voksne og rollemodeller er. Arnesen (2012) sier det ganske greit, at produksjon av kunnskap og læring skjer i en sosial og relasjonell sammenheng. 

Jeg hadde i denne oppgaven som mål om å gi meg selv en bevisstgjøring på hvordan jeg som voksen i barnehagen kan gjøre for å skape økt samarbeid med foresatte. Ved at jeg som kommende barnehagelærer kan tilegne meg denne kunnskapen, for deretter å gå ut i arbeid å videreformidle dette til de foresatte ser jeg på med stor fordel. Dette kan skape egenverdi for barns selvfølelse og identitet slik at flere barn er rustet til å møte hverdagen på en god måte. Jeg har gjort meg selv bevisst på at det handler om min tilstedeværelse som voksen og rollemodell for å skape inkludering i barnehagen og styrke barnet selvfølelse og identitet.

 

Skrevet av Ole Sogn - Bahcloroppgave